Av Professor Peter Ørebech
OED og Fosen Vind: Sjakk matt eller et neste trekk?
Fokus i «Fosen Vind saken»[3] har vært på folkerett og menneskerettigheter og ikke på norsk intern rett- dvs. energiloven av 29. juni 1990. Svaret på Fosens «gordiske knute», har Høyesterett ikke eksplisitt uttalt seg om utover at OED-vedtakene om «ekspropriasjon av grunn og rettigheter» er ugyldige. Hva innebærer så det?
«Høyesterett tok i dommen ikke stilling til hva som skal skje med de oppførte anleggene».[4] OED påpeker at heller ikke departementet «har tatt stilling til om anleggene kan bli stående helt eller delvis.»[5] Dette betyr likevel ikke at vi er uten svar på løsning av «knuten». Professor Geir Ulfstein skriver i Dag og Tid 10 mars: «Høyesterett mente … at det var svært usikkert om vinterforing av reinen ville være forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur». Han stiller «et stort spørsmålstegn ved Holmøyviks (Dag og Tid 3. mars) utsagn om at slik foring kan være blant de avbøtende tiltakene»: jf. Dommen avsnitt 146: «Når lagmannsrettens avgjørelse leses i sammenheng, må den videre forstås slik at andre tiltak ikke vil ha tilstrekkelig kompenserende effekt». Dette kan ikke være gjenstand for forhandlinger.
- En unik næring, kultur og livsform
Konsesjonene som tillater kraftproduksjonen av vind på Fosen, er ugyldige. Avbøtende tiltak som har vært prøvd, og fått godkjent av lagmannsretten, men avvist i høyesterett (avsnitt 148 – «tilpasse driften» og 154 – «erstatningen til vinterfôringsanlegg»). Dette betyr at det opprinnelige rettsgrunnlaget[6] – konsesjonene som gav dispensasjon fra forbudet mot å bygge og drive vindkraftanlegg med infrastruktur, er bortfalt jf. «kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon» i energiloven av 29. juni 1990 § 3-1: (Konsesjon på anlegg). Fordi det lenge har vært mangel på beite, var det også utilstrekkeligda vedtaket ble truffet(ex tunc),dvs. at konsesjonssøknadene ikke skulle ha vært innvilget av OED i 2010-16:
«Reindrift som næring, kultur og livsform er unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng … Reinens naturlige forflytting og en nomadisk driftsform er selve bærebjelken for en optimal produksjon. Det foregår reindrift i nesten 140 av landets kommuner, på et areal som utgjør om lag 40 prosent av landarealet i Norge. Over tid har arealene tilgjengelig for reindrift blitt redusert. Sikring av reindriftens arealer er derfor et sentralt arbeidsområde for reindriftsmyndighetene»[7]
Ytterligere reduksjon av beitearealet er i strid med regjeringens politiske målsetting om «[s]ikring av reindriftens arealer» og som nå – som vist i høyesteretts dom i Fosen-saka – også er i strid med FN-konvensjon SP (1966) artikkel 27, j.f. høyesterett (avsnitt 150): «etter reindriftsloven § 60 er utgangspunktet at reintallet skal fastsettes ut fra det beitegrunnlaget som siidaen disponerer.» Høyesterettsdommen kjenner ugyldig OED-vedtak som ble truffet i 2010-2016. Disse momenter er ikke noe som har tilstøtt konsesjonene etter hvert – altså kommet til etter hvert (ex nunc)
Nye OED-konsesjoner trengs for at Fosen-turbinene kan driftes videre. De gamle konsesjonene er ugyldige og kan ikke tillate videre drift, slik statsråd Aasland synes å mene.
- Fremtidige generasjoner
OEDs forhandlingsframstøt[8] med sikte på å få siidaenes og Sametingets aksept for at fortsatt energiproduksjon kan skje uten nedrigging, kan ikke «reparere» sviktende rettsgrunnlag som følge av konsesjonsbortfallet fordi de nåværende generasjoner drivere eller samer ikke kan binde fremtidige generasjoner til å oppgi sitt nomadiske liv og levesett. SP artikkel 27, er en bestemmelse som verner samisk kultur, og et truet levesett. Høyesterett klargjør (avsnitt 101) at reindrift er en form for rettsvernet kulturutøvelse. Jf. Reinøya-dommen og Reintallsreduksjon-dommen.[9] OED og nåværende drivere kan ikke dem imellom avtale en løsning som fører til at en folkerettsregel – som er jus cogens, dvs. ikke jus dispositivum – kan skusles bort eller for all fremtid oppheves. Vernet er ikke for reinskjøtt-produserende slakteindustri, men kulturen som reindriftssamene har praktisert i manns minne.
Dvs. det er ingen vei utenom, – anlegget må fjernes fra sin nåværende lokalitet.
[1] Grundlinien der Philosophie des Rechts, Berlin 1821. Vorrede S. XVI books.google.de
[2] VG 13 mars 2023, Statsråd Terje Aasland, Ap
[3] HR-2021-1975-S (Fosen-dommen.
[4] OED, Storheia og Roan vindkraftverk – videre saksbehandling etter Høyesteretts dom av 11. oktober 2021 – forhåndsvarsel av 13. desember 2021.
[5] Op.cit.
[6] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vedtak om konsesjon for Fosen Vind DA til Roan og Storheia vindkraftverk av 2010-2016 .
[7] Reindrift – regjeringen.no. Se også Norsk institutt for naturforskning «Vindkraft og reinsdyr – en kunnskapssyntese» (rapport 1305 2017).
[8] Sametinget bryter samarbeid: Full skjæring om Fosen. Sametinget bryter samarbeid: Full skjæring om Fosen (tv2.no)
[9] HR-2017-2247-A og HR-2017-2428-A